Digital strategi

En digital strategi utarbeides for å finne ut hvor bedriften er nå, og hvilken retning vi har lyst til å ta den. Denne type strategi brukes når vi skal starte en nettbutikk, og/eller skal gjennomføre er digital markedskampanje. Uten dette vil vi ikke styre bedriften i den positive retningen man ønsker, og ikke oppnå målene som er satt.  Men hvilke modeller kan brukes for å utarbeide en digital strategi?

Valg av modell

I boken Digital Marketing som er skrevet av Dave Chaffey, finner vi flere ulike modeller som er aktuelle for utarbeidingen av en digital strategi. For vår nettbutikk, https://mas-no.myshopify.com har vi valgt SOSTAC-modellen. Den inneholder disse punktene;

  • Situasjons analyse – hvor er vi nå?
  • Objectives – hvor vil vi være?
  • Strategy – hvordan kommer vi oss dit?
  • Tactics – hvordan kommer vi oss egentlig dit?
  • Actions – hva er planen for å komme oss dit?
  • Control – Oppnådde vi det vi ville?

Denne modellen består av mange punkter som kan tolkes forskjellig, men man oppnår samme mål. Det er individuelt om alle punktene er aktuelle for bedriften, derfor går det an å velge ut de man ønsker å bruke. 

Hvilke analyser kan man bruke i modellen?

SWOT- analyse
For å analysere situasjonen bedriften er i nå, er SWOT-analysen en god måte å løse dette på. Den legger vekt på styrker og svakheter innad i bedriften, og eksterne muligheter og trusler. 

SWOT-analyse

For å få en dypere forståelse av situasjonen bedriften er i, er disse fem punktene viktig å analysere

  • Kunder – atferd, behov og ønsker
  • Markedsanalyse – leverandører, bedrifter, påvirkere og potensielle partnere. 
  • Konkurrenter – direkte og indirekte konkurrenter
  • Omgivelsene – PESTLE
  • En vurdering av virksomheten innad – effektivitet, kompetanse, valg av KPI’er 

PESTLE

For å kunne analysere omgivelsene er PESTLE en viktig analyse for bedriften. Den er avgjørende for å forstå de makroøkonomiske forholdene. Det er altså de eksterne faktorene som kan påvirke bedriften i dag eller i fremtiden. 

  • P – politisk. Politiske faktorer som kan påvirke bedriften f.eks. politisk stabilitet, skatte forhold eller om det holdes frie valg.
  • E – økonomiske trender. Makroøkonomiske faktorer som f.eks. valuta, inflasjon, og arbeidsledighet.
  • S – samfunnstrender. Sosiale forhold som påvirke bedriften som f.eks. demografi, geografi, og tradisjoner.
  • T – teknologi. Teknologisk utvikling i det aktuelle markedes som er med på å bestemme hvilke kanaler som er aktuelle for markedsføringen.
  • L – lovverket. Lovverket som gjelder innad i bedriften, samt eksternt lovverk for markedet bedriften er i.
  • E – bærekraftig. Hvilket samfunnsansvar bedriften har i forhold til avfallshåndtering og vær og klima påvirkning bedriften har.

Kilder
http://barometer.no/pestle-analyse/
Bilde 1: https://aarondaly18.wixsite.com/mysite-1/post/sostac-model
Bilde 2: https://medium.com/@warren2lynch/from-swot-to-tows-analysis-55ac394064b7

Blockchains

Hva er blockchains?

Blockchain er en type teknologi som gjør det mulig å dele informasjon og gjennomføre transaksjoner uten en tredjepart. Informasjonen som deles her kan ikke endres eller fjernes etter at den er lagt inn i systemet, dette gjør at aktørene ikke trenger å stole på hverandre. Blockchain eies ikke av noen, men informasjonen vil uansett være 100% pålitelig. 

Hvordan kan vi bruke denne teknologien?

Globalisering har ført til asymmetrisk informasjon da f.eks. produksjonen foregår i et annet land, språklige utfordringer, teknologi og politikk. Dermed vet vi ikke forholdene under produksjonen av en vare. Blockchain teknologien gir mulighet til dokumentbarhet innenfor bærekraft. Vi kan dermed dokumentere alle aktivitetene gjennom forsyningskjeden, altså vi kan se produktets livssyklus helt frem til forbrukeren. 

Som forbruker ønsker man å velge produkter som er bærekraftige, og unngå å bli lurt av «greenwashing». Derfor vil bruk av denne type teknologi være med på å dokumentere dette og eventuelt avdekke uetiske forhold i forsyningskjeden. 

Hvordan kan vi bruke blockchain i palme olje produksjonen? 

Palmeolje ble et viktig tema for en del år tilbake da det viste seg at Indonesias og Malaysias regnskoger ble ødelagt av ikke bærekraftig produksjon. Ved brukt av blockchain teknologi kan plantasjearbeidere effektivisere innhøstingen ved å merke frukten. Det kan da bli lagt inn informasjon som lokasjonen til treet, plantasje ID, plantasjearbeiderens ID, dato og tidspunkt. De kan da registrere dette i ekte tid i blockchain. Bedriften kan da dokumentere til forbrukerne at palme oljen kommer fra en bærekraftig produksjon. GPS data som er tilgjengelig gjennom Blockchain gjør at vi kan spore varens reise fra plantasjen til forbruker. Derfor kan sluttproduktet merkes med RFID, NFC eller QR koder for at forbrukeren kan følge produktets livssyklus.

Kilder

  • https://sprint.no/artikler/hva-er-egentlig-blockchain

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål ble utviklet høsten 2015, og ble satt på dagsorderen for de fleste bedrifter i løpet av 2016. Men hvordan bidrar egentlig en bedrift til å oppnå målene?

Hva er bærekraftig utvikling?

«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
-FNs verdenskommisjon for miljø og utviklingsrapport ’Vår felles framtid’ (1987)

Bærekraft målene består av tre dimensjoner; miljø og klima, sosiale forhold og økonomi. Ut ifra dette har de laget 17 mål. 

Bilderesultater for fns bærekraftsmål

Hvordan bidrar Orkla til å nå bærekraftsmål?

I 2016 satt Orkla FNs bærekraftsmål på agendaen. I sin strategi har de valgt fem hovedtemaer; ernæring og helse, mattrygghet, ansvarlige innkjøp, miljø og omtanke for mennesker og samfunn.

rekraftsmål 2 – utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk

Hvordan skal vi nå målet?
Verdenssamfunnet må investere i jordbruk rettet mot bærekraftig matproduksjon og produktivitet.

Når er målet nådd?
Når det er etablert robuste landbruksmetoder og bærekraftige systemer for matproduksjon på verdensbasis.

Orkla bidrar til å nå dette målet ved samarbeid med bøndene og andre interessenter om sporbarhet og trygge produksjonsmetoder. Dette gjør de ved å bruke råvarer som produseres på tradisjonelle måter, uten genmodifisering. Innen 2025 ønsker de å oppnå bærekraftig produksjon av jordbruks-produkter, marine og animalske råvarer. Samt bidra til langsiktig forbedring av levevilkårene for 50 000 bønder. 

Kilder